Antimobbing, konfliktshåndtering
Forebyggende tiltak barnehage og skole
Konflikter som trappes opp og ikke blir løst, kan utvikles til mobbing. De fleste arbeidsplasser har egne prosedyrer, men har allikevel problemer med konflikter og antisosial atferd.
Årsaken er ofte at selvinnsikt mangler. Utvikle teknikker for å gi vanskelige følelser et konstruktivt språkbruk i kommunikasjon.
ER NOE AV DETTE KJENT…
FRIMINUTTENE
Dine elever ønsker bare å bli inkludert og delta i leken, men har ulike forutsettinger for å bli godtatt og akseptert av de øvrige elevene. Du bruker opp pausen din på å forebygge uheldige konfrontasjoner i friminuttene.
KLASSEMILJØ
Du ønsker bedre klassemiljø og samhandling blant elever, fordi du bruker minst 10-15 minutter på å løse uenigheter og konflikter hver gang det oppstår. Tid som egentlig skulle gå til undervisning av faget.
OMSORGSPERSONER
Foreldrene har ikke innsikt og motarbeider skolens innsats om et trygt sosialt miljø uten mobbing eller utagerende adferd.
KOLLEGER
Det å gi tilbakemelding til kolleger er ikke enkelt, spesielt ikke når kollegaen krenker en elev og gir deg et dilemma. Du er klar over at når en lærer utøver mobbing eller har en krenkende atferd over tid, bygger dette videre opp under mobbing som fenomen-
ONDSINNET ADFERD
Negativ eller ondsinnet atferd fra elever som saboterer for andre. Hendelser og situasjoner som foregår over tid og retter seg mot andre elever eller lærer. Dette til tross for relevante tiltak mot mobbing.
STYRKEFORHOLD
Vennskapsforhold, hvor det er forskjell mellom styrkeforholdene, og hvor den ene ikke makter å forsvare seg. Dette kan foregå i det «skjulte».
FOREBYGG, UNNGÅ…
Barn og elever som blir utsatt for mobbing over tid vil kunne få alvorlige psykiske problemer med senvirkninger, for eksempel angst, depresjon eller post traumatisk stress symptomer. Det vil igjen innvirke på mottakligheten for læring og sosialt felleskap.
Mobbing i tidlig alder, vil kunne gi fatale ringvirkninger gjennom skoleårene og begrense elevens fremtid. Fravær av livsglede kan bli konsekvensen
OPPSTART VED BEHANDLING
Det er viktig at begge parter blir kjent med hverandre. Hvilke prosedyrer råder på skolen, hvilke tiltak fungerer og hva er status i dag?
Det vi starter med er å kartlegge konfliktnivåets karakter, og hva det handler om. Sammen setter vi opp en handlingsplan med tidsperspektiv.
RELEVANTE TJENESTER, «VERKTØY»
Samtaler, øvelser og veiledning i mindre grupper er den hovedsaklige innfallsvinkelen. Det kan være aktuelt både for elever, foreldre og lærer.
Inneholdet er pedagogisk tilpasset målgruppen, hvor intensjonen er å bevisstgjøre emosjoner og egne påvirkningsmuligheter. Finne konstruktiv språkbruk, mestringsteknikker i forhold til håndtering av vanskelige følelser, og støtte opp under sunn kommunikasjon. Ansvarliggjøre den enkeltes påvirkningsmuligheter. Styrke selvfølelsen og fremme empatien.
VIDERE BEHANDLINGSFORLØP
Det kan være nødvendig å veilede grupper av involverte foreldre og lærere, for å bevisstgjøre foreldrene på hvordan de best kan følge opp sine barn i forhold til konflikthåndtering.
Dette vurderes underveis og sammen planlegger vi de aktuelle tiltak. Oppfølging av de utsatte elevene kan også være aktuelt for en periode.
VET DU NOK?
«…I følge tall fra Statistisk sentralbyrå sier 47 % av pedagogisk ansatte at de opplever ofte eller av og til konflikter med ledelsen. 36 % opplever ofte eller av og til konflikter mellom ansatte (UDF’s Temanotat 2007/07:11). Andelen som opplever konflikter mellom ansatte og ledelsen, og konflikter mellom ansatte, er langt høyere hos pedagogisk ansatte i forhold til alle sysselsatte i Norge (hvor tallene er henholdsvis 37 % og 27 %). Det er også tankevekkende at konfliktnivået synes å være økende hos pedagoger (ibid:12)…»
Gjennom mitt arbeide i helseetaten, skolevesenet og klinikkarbeid har jeg kommet i kontakt med varierte konfliksituasjoner. Manglende forståelse, bevissthet og konstruktivt språkbruk er ofte årsakene bak vedvarende konflikter.
Jeg ser ofte at barn og skoleelever, men også voksne har behov for selvinnsikt og bevisstgjøring i forhold til egne og andres sårbare grenser.