Om alternative behandlinger

Komplementærbehandling har blitt mer vanlig, i en slik grad at verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet en global strategi 2014 – 2023. De mener at alternativ skolemedisin er en menneskerett. WHO vil derfor at tilgjengeligheten til alternativ behandling skal være der for alle, hvor de nå samarbeider med de 129 land som er medlemmer.

Det eksisterer fortsatt holdninger rundt alternativ behandling, som ikke nødvendigvis er basert på fakta. Behandlinger, som man gjør på eget initiativ, for å forbedre eller bekjempe et helseproblem, blir som regel definert som ”alternative” behandlinger. Helse- og omsorgsetaten behandler også de samme problemstillingene, men har en annen innfallsvinkel. Behandlingstiltak som avviker fra den tradisjonelle tilnærmingsmåten på et helseproblem, blir også omtalt som alternativ behandling. Hovedsakelig regnes helserelaterte tiltak som alternativ behandling, når de foregår og gjennomføres uten for helse- omsorgstjenesten (kilde: nifab.no).

Helserelaterte behandlinger er alle behandlinger som har som intensjon å bekjempe et helseproblem. For eksempel trening kan defineres som alternativ behandling, dersom den treningen har som mål å bekjempe høyt blodtrykk eller overvekt, men ikke trening alene.

Primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten regnes som innenfor helse- og omsorgstjenesten. Øvrige behandlinger, som utføres i andre sammenheng, regnes som utenfor det etablerte systemet. Dette er uavhengig av tittel elle hvem som gir behandlingen, om det så er en lege, jordmor eller sykepleier.

Kilde:
Nifab står for nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, Universitetet i Tromsø.

WHO:
Det er Verdens helseorganisasjon som står bak rapporten «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023.